Brev til Pappa
Hei Pappa
Det er nå 3 måneder siden vi kom til flyktningeleiren. Det er mange folk her. Vi bor ved siden av en familie som kommer fra samme by som oss. De bodde på sør kanten av Aleppo sånn som oss. Vi bruker å spise middag med de. Det er ikke mye mat her, men det er nok til å leve med. Jeg har fått meg mange nye venner her. Vi samlet plastikk poser og lagde en ball av de. Vi spiller fotball hver dag. Det er ikke så mye annet å gjøre. De som jobber her sier det vil komme en lærer her om en uke. Kompisen min sier alltid at han vi bli en doktor når han bli stor. Det har jeg også lyst til å bli. Vi har planlagt å jobbe i samme sykehus. Mamma sier at det er vanskeligst å bli doktor uten en god utdanning. Hvis jeg ikke blir doktor vil jeg bli fotball spiler. Alle vennene mine sier jeg er best i fotball. Saran vil bli sanger. Hun har en vaker sang stemme. Saran går å synger i flyktningeleiren i håp om at noen i musikk industrien hører hun. Jeg tviler på at det skjer. Mamma sier at det ikke er lenge igjen til vi får komme inn i landet. Hun sier Hellas er fult av muligheter. Jeg gleder meg.
Jeg savner deg pappa og håper at du kommer snart.
Mvh, Kadan
Kommentarer
Legg inn en kommentar